Vinåret fra A – Å
I januar, på fallende måne startes den største enkeltjobben i vinmarka. Da skal alle vinstokker beskjæres. Vi jobber etter biodynamiske prinsipper, slik at vi beskjærer i den perioden månen går ned, og benytter perioden i mellom til å fjerne det som allerede er klippet.
Kvistene blir lagt mellom radene, for så å bli knust med en beitetrimmer slik at avfallet går tilbake til jorda. Allerede under beskjæringen legges grunnlaget for årets avling. Regelverket (DOCG) har klare retningslinjer om hvor mye råvarer vi har lov til å produsere. Dette for å unngå overproduksjon og sikre god kvalitet. En standardvin og en superiorevin har forskjellige krav mht. hvor mye druer og hektoliter vin som kan produseres per hektar. Vi setter kvalitet foran kvantitet, slik at vårt uttak er alltid godt under det som er kravet. Dette gjenspeiler seg i våre kraftige og smaksrike viner.
Beskjæringen av alle vinstokkene må være ferdig innen spiringen starter i begynnelsen av april. Det vil si vi har tre måneder på oss fra vi starter til alle vinstokkene skal være ferdig «lagt ned» på strengen. Vi kan også starte beskjæringen i desember, men først etter at det har vært noen frostnetter. Før hver enkelt vinstokk legges ned, må alle strengene strammes til.
I slutten av mars legges hver pinne som står igjen på vinstokken ned og festes til den nederste strengen. En vinrad består av stolper med et gitt mellomrom og flere nivåer med ståltråd. Vi drøyer jobben med å legge ned så langt ut i mars som mulig, da kvistene lett kan knekke når det er kaldt. En annen fordel er at det er mer sevje og derfor tåler kvisten mer.
Mens det spirer og gror, er det mye som kan gjøres i vinmarka. Syke vinstokker skiftes ut og nye plantes. Er det store arealer (ny vinmark) som skal plantes, gjør vi det aller helst sent på høsten. Dette gir optimale forhold da det gjerne kommer nedbør på vinteren og planten får en god start. Gresset vokser også utrolig fort, så nå starter den kontinuerlige prosessen med å klippe og holde det «rent» mellom radene. Vi benytter traktor til grovarbeidet, og benytter en mekanisert jordfreser mellom vinstokkene. Da unngår vi å bruke kjemisk ugressmiddel.
For å unngå meldugg og andre sykdommer må det i løpet av sommeren sprøytes. Den første sprøytingen foregår som regel i begynnelsen av mai. Tommelfingerregelen er at det må sprøytes når det har kommet 10 mm nedbør, skuddene er 10 cm og at temperaturen er 10 grader om natten. I mai starter vi arbeidet med å fjerne villskudd opp langs stammen og tar vekk overflødig skudd og bladverk.
I begynnelsen av juni blomstrer det, og det optimale er kort blomstringstid og helst ikke regn. Så snart blomstringen er over vokser druene med rekordfart. Det tar ikke mange dagene før det henger små drueklaser i vinmarka. Ut over sommeren fortsetter vi med å fjerne bladverk, og ser til at klasene henger fritt og at de får nok lys og sol. Grenene på vinstokken vokser flere centimeter i døgnet, og vi må hele tiden se til at stilkene vokser oppover, og ikke blir liggende bortetter radene. Når grenen når den øverste strengen på raden vikles de rundt og bortetter strengen. I siste halvdel av juli skifter druene gradvis farge fra grønne til blå – prosessen kalles veraisson. En tommelfingerregel er at 8 uker etter fargeskiftet er det innhøsting. Dette viser seg å stemme ganske bra.
August måned er den roligste perioden i vinmarka. Da vokser det mindre pga. at det som regel er tørt og varmt. Det kan være mange uker mellom hvert regnskyll. I løpet av september foregår som regel innhøstingen. For å få optimal kvalitet på druene foretas analyser av disse slik at de høstes på riktig tidspunkt. Balanse mellom sukkerinnhold og syre skal være på et rett nivå. Innhøsting foregår over noen få dager og da stiller naboer, venner og gjerne gjester opp og plukker. Etter at avlingen er i hus starter arbeidet i cantinaen (vinkjelleren). Selve vinåret kan sies å være ferdig når arbeidet i vinkjelleren er ferdig i slutten av november.